Kystbaserte vindturbiner, klima og energi. Oppsummering av dokumenterte fakta, skrevet som kronikk. Gjengitt i Sunnmørsposten fredag 15.mai 2009.
Les kronikken nedenfor
Kystbasert vindkraft – den store klimabløffen
Fylkespolitiker Oddbjørn Vatne (Sp) var nylig ute med støtte til Senterpartiets stortingsrepresentant Erling Sande, han rettet kraftig kritikk mot Naturvernforbundet. Mellom annet fordi de går imot etablering av gigantiske områder for vindturbiner langs (Møre)kysten. Hovedbegrunnelsen for kritikken som reises er knyttet til klima, de karakteriserer Naturvernforbundet som ”klimasinker”.
Herrene Vatne og Sande bør heller være opptatt av å forvalte nasjonens ressurser og finanser på best mulig måte, nå – og for kommende generasjoner. Det gjør de ikke ved å arbeide for etablering av enorme områder for kystbasert vindindustri.
Faktum er at Norge ikke har behov for kystbaserte vindturbiner, verken av klima- eller energihensyn. Det gir ingen dokumentert klimaeffekt, vil rasere noe av verdens vakreste natur (hovedårsaken til at vi har en reiselivsnæring) og er en økonomisk katastrofe som vil gi langt dyrere strøm til norsk næringsliv og norske forbrukere.
Kraftoverskudd i Norge Norge har allerede kraftoverskudd basert på ren og fornybar energi. Nasjonen produserte ca.142 TWh elektrisk kraft i 2008. Ren fornybar energi (vannkraft) utgjorde hele 98,5 %. Av dette gikk ca.14 TWh til eksport. De siste 10 år har Norge eksportert knapt 50 TWh, (kilde SSB).
NVE fastslår at dagens vannkraftverk kan oppgraderes til å produsere ytterligere 10-15 TWh ren og fornybar energi, uten større naturinngrep, og til en brøkdel av hva vindturbiner koster. Og vil som resultat, gi et enda større kraftoverskudd basert på ren fornybar energi.
Energi i EU EU produserer årlig ca. 1.800 TWh fossil energi og vokser. Tyskland og Spania har satset på kyst- og landbasert vindindustri. Dette gir EU i overkant av 100 TWh årlig. Det betyr at vindkraft i EU kun er tilgjengelig i beskjeden grad i forhold til fossil energi, og vil ikke erstatte fossil energi. Å bygge ned norskekysten for å produsere 3 TWh (eller 20 TWh) vindenergi for å tro at dette vil erstatte fossil energi i EU, blir med respekt å melde som et ”musepiss i havet”. Det er godt for musa, men havet merker ingenting. Det er naivt og direkte feil.
Klimatiltak Enova (statens eget organ for energiøkonomisering) dokumenterer at vindturbiner er det dyreste og dårligste klimatiltak innenfor energi. De sier samtidig at vindkraft er lite egnet som sysselsettingstiltak. Enova lister opp en rekke andre tiltak som gir langt bedre klimaeffekt innen energiområdet og som kan få flere raskere i arbeid enn vindkraft.
Det vil være åpenbart for de aller fleste at det ikke gir noen klimagevinst å erstatte billig fornybar energi (vannkraft) med annen og langt dyrere vindkraft. Satsing på kystbasert vindkraft betyr en enorm sløsing av fellesskapets midler.
Økonomisk katastrofe Kystbasert vindkraft er økonomisk sett en katastrofe. Vindkraft krever enorme subsidier. Med andre ord store tilskudd fra deg og meg. Først til investeringer for at gigantanleggene skal bli bygget. Deretter til produksjon av vindkraft, som er svært ulønnsomt. Det må innføres såkalte Grønne sertifikater (eller andre ordninger) for å skape “lønnsomhet”. Det betyr i klartekst langt dyrere strømleveranser til norsk næringsliv og norske forbrukere.
Flytende vindkraft langt til havs Flytende vindkraft langt til havs er kostbart, men kan i stor grad elektrifisere petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Dette vil gi en betydelig effekt på landets klimaregnskap og kan rettferdiggjøre bruk av store statlige beløp til investeringer. Dessuten kan teknologien bli en ny eksportnæring. På samme måte kan flytende vindkraft langt til havs produsere og eksportere store mengder fornybar energi til Europa. Forholdet til fiskeri- og skipsfartsinteresser må selvfølgelig være avklart.
En klar forutsetning må være at eksport av vindkraft må foregå via overføringskabler direkte til Europa, uten å berøre fastlands-Norge. Og - at operatørene på sokkelen og kjøpere av vindkraft i Europa betaler de faktiske kostnader for vindkraften de bruker, uten å bli subsidiert av næringslivet og forbrukere i Norge.
Folkets representanter Sp-politikerne Oddbjørn Vatne og Erling Sande er valgt av folket. De er tillitsvalgte som nyter godt av fellesskapets romslige ordninger for slike. Da bør de også være opptatt av å tjene folket. Begge kan bidra til å fremskaffe fakta, forholde seg til disse og formidle relevant informasjon til sine velgere. Det gjør de i liten grad. De bidrar med mer tåkelegging enn klarlegging.
- Hvorfor presenterer de ikke for det norske folk hvor mange milliarder fellesskapet må ut med i investeringsstøtte for å bygge vindturbiner? Gjerne med en referanse som folk flest oppfatter og forstår, (pr. kilowatt, pr. husstand etc.).
- Hvorfor forteller de ikke hvor mange milliarder kroner norsk næringsliv og norske forbrukere vil få ekstra over strømregninga hvert eneste år som følge av utbygging av vindkraft, Grønne sertifikater og en sterkere tilknytning til Europa via nye overføringskabler (ref. Statnett)?
- Hvorfor bidrar de ikke til å få lagt frem kostnader for oppgradering av eksisterende (vann)kraftverk, sammenlignet med kostnader for kystbasert vindkraft. Og et oppsett som viser hvor mye det koster å produsere en kilowatt vindkraft sammenlignet med vannkraft?
Hvem er ”sinker”? Utbygging av kystbasert vindindustri vil innebære det som trolig er det største, ensidige industrielle naturinngrep i norsk historie gjennom alle tider – og det til ingen nytte.
Det er noe av dette Naturvernforbundet og svært mange andre ser. De eneste som ikke ser det er klimaorganisasjonene Zero (som er finansiert av energiselskapene) og Natur & Ungdom i tillegg til Norwea (vindkraft-utbyggernes organisasjon) og utbyggerne selv.
Det som er mer enn oppsiktsvekkende, er at antatt oppegående politikere ikke evner å se annet enn det energiselskapene vil de skal se, og benytter klima som argument for å bygge kystbasert vindindustri. Det er derfor et åpent spørsmål om hvem som mister troverdighet og opptrer som ”sinker”.
Landsorganisasjonen Stopp Rasering av Kysten. Hallvard Slettevoll, leder.
Innholdet på websidene er beskyttet i henhold til Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverksloven) digikom web - en smart løsning fra digital kommunikasjon as
